Det er viktig å huske på at varslere fungerer som all annen elektronikk, så de må byttes ut når de er gamle. Vet du ikke hvor gamle dine varslere er anbefaler vi at du bytter dem ut. Røykvarslere burde skiftes ut ca. hvert 10 år.
-
1.desember er røykvarslerens dag
Dette er en viktig «høytid» for oss alle fordi dette er dagen dine brannvarslere skal bytte batteri.
Vi i Norge ligger, dessverre, i verdenstoppen når det kommer til brann. Det er fordi vi ikke er flinke nok til å forebygge mot brann eller gode nok til å sikre oss mot det. Det er lovpålagt å ha minst en røykvarsler per etasje hjemme, så hvis uhellet først skulle inntreffe og du ikke har funksjonelle varslere kan det bli en veldig dyr affære.
Hele 500 000 av oss har ikke fungerende brannvarslere hjemme! Det er jo også i juletider vi har flest boligbranner her til lands, så 1. desember er enn naturlig dag å ta sjekken av ditt hjem og dine enheter. Dette er også en gylden mulighet til å lære opp barn i brannsikkerhet. Barn er gode på å huske regler, så å ha en brannøvelse hjemme og lage en fast oppstillingsplass er god læring for de minste.
-
Brannvernforeningens anbefaling til vedlikehold:
- Minst en gang i året burde dine røykvarslere rengjøres for støv og smuss. Dette kan du gjøre med en støvsuger som du setter på lav styrke, men vær forsiktig så du ikke skader elektronikken i varsleren.
- Batteriet bør byttes ut en gang i året og da kan vi få det som vane å gjøre dette på 1. desember, røykvarslerens dag, hvert år. De fleste røykvarslere lager korte pipelyder når batteriet begynner å bli dårlig. I nyere boliger er det påkrevd at varsleren er koblet direkte på strømnettet.
- Røykvarslere burde testes minst en gang i måneden og hver gang du har vært borte over en lenger periode. De kan testes med at du blåser ut ett stearinlys og holder de opp mot varsleren så røyken når til, eller du kan trykke på testknappen. Dette gjelder uansett om dine varslere går på batteri eller er koblet opp mot strømnettet.
-
Røykvarslere
Det finnes to typer varslere, Ionisk og optisk. Forskjellen på disse er, i korte trekk, at en ionisk røykvarsler «føler» ioniske gasspartikler når det brenner mens en optisk røykvarsler «ser» de litt større partiklene som dannes ved en ulmebrann.
De fleste branner i norske hjem starter som ulmebranner så vi anbefaler selvsagt optiske varslere. Optiske varslere gir en betydelig raskere reaksjon ved ulmebrann enn en ionisk varsler og de er praktisk talt like raske ved en flammebrann. Hvis du er usikker på hva slags røykvarsler du har hjemme kan du ta den ned fra taket og se på baksiden. Har den ett radioaktivt sikkerhetssymbol er det enn ionisk røykvarsler.
En røykvarsler trenger ikke være dyr for å være helt funksjonell, men vi anbefaler at de er sammenkoblede så alle varsler om en går av. Vi anbefaler at alle soverom, stuer, og ganger har en røykvarsler. I tillegg anbefaler vi at områder det ofte oppstår brann i, som vaskerom (eller der du har vaske- og tørkemaskin), kjøkken og området du har sikringsskapet ditt har en varsler. Ja, det høres kanskje mye ut men det handler om din sikkerhet. Forbrukerrådet har en stor røykvarslerguide som anbefaler at du har en røykvarsler i hvert eneste rom. Konklusjonen deres er; Jo flere, jo bedre.
Se vårt utvalg av optiske røykvarslere her
-
Brannslukkere
Det er fire typer brannslukkere som er godkjente til hjemmet; Pulverapparat, skumapparat, vannslukker og husbrannslange. De færreste har husbrannslanger hjemme, og mange kvier seg for å skaffe seg det da rørleggeren må inn for montering. Vann er heller ikke ideelt ved elektrisk brann. Vannslukkere er ikke så utbredt i norske hjem. De har dårligere slukkeeffekt enn skum- og pulverapparat, i tillegg til at de ikke egner seg til brennbare væsker, gass- eller elektriske branner.
Skumapparat koster noe mer enn pulverapparat, men er et effektivt apparat som enkelt kommer inn på mindre steder fordi skummet er mer flytende enn pulver. Det egner seg godt til å slukke brann i brannfarlige væsker, men man må være litt forsiktig ved bruk på elektriske artikler da skummet er vannbasert.
Det de fleste har hjemme er pulverapparat, og det er pga at pulver anbefales av alle forsikringsselskap. Pulver er egnet til å slukke branner i alle materialer, for eksempel organiske materialer (papir, tre, stoff osv.), brennbare væsker, gass og elektriske anlegg opp til 1000 volt. Se vårt utvalg av brannslukkere her.
-
Vedlikehold av brannslukkere
Alle hjem skal ha minst ett brannslukningsapparat, men bor du over flere plan anbefales det at man har ett i hver etasje. På lik linje med røykvarslere burde de sjekkes jevnlig og du står selv som ansvarlig for kontroll av dine håndslukkere. Du bør også sørge for at alle i ditt hjem vet hvor slukkeren står og sørge for at den er lett tilgjengelig ved behov.
-
Hvert kvartal bør du sjekke følgende punkter:
- Er bruksanvisningen fortsatt leselig?
- Kontroller at det ikke er noen synlige skader, som bulk, på apparatet.
- Splinten skal være fin og slangen skal være ren og hel.
- Er trykket på apparatet tilfredsstillende?
- Snu pulverapparatet opp ned og legg det inntil øret så du hører at pulveret er løst.
- Til slutt skal du sjekke kontrolletiketten og se at serviceintervallene er fulgt. Apparatet skal ha kontroll hvert femte år.
-
Pulverapparat er best til elektrisk brann
-
Komfyrvakt er en enkel sikkerhet der flammer kan oppstå
Brannteppe
Et brannteppe er også anbefalt å ha, spesielt på kjøkkenet. Branntepper kan brukes som beskyttelse når det brenner, det kan brukes til å slukke brann om klær tar fyr, men den beste funksjonen er motstandsdyktigheten mot varme og evnen til å slukke brennende frityr og olje. Dette skjer som oftest på kjøkkenet ved matlaging. Vann kan ha en negativ effekt ved brann i frityr og olje, så det er ikke nødvendigvis så lurt å bære kasserollen over i vasken selv om det føles naturlig. Et pulverapparat lager mye søl ved bruk og sekundærskadene kan bli store, så ett brannteppe kan spare deg for kostnader og arbeid om det kun brenner i gryta.
Komfyrvakt
I nyere hus som følger Tek 10 eller nyere er komfyrvakt pålagt. Men dette er en enkel form for sikkerhet å ha i alle hjem. Komfyrvakten består av en sensor og strømavbryter. Sensoren merker om det er fare for brann eller om det er tørrkoking og kutter strømmen til komfyren om ingen reagerer. Ca. halvparten av alle utrykninger brannvesenet gjør er pga. komfyrbrann. De fleste av disse oppstår på dagtid hjemme hos eldre, men de farligste er de som skjer på natten. Da er det gjerne yngre som rammes, og det skyldes som regel at noen glemmer eller sovner fra matlagingen etter en kveld på byen.